Helt tilbake til den tiden da walkmans var populært og jeg så på skihopping på TV med min far, har jeg undret meg over hvordan det føles for en skihopper å sveve i de i uendeligheter gjennom luften. Altså, man kan vel ikke være helt god i hodet når man «hopper i det» i viten om at du kan komme opp i 100 km/t og sveve rundt 200 meter – og så stilfullt som mulig? For meg var det fascinerende.

Årene gikk og hverdagen gikk videre, men etter at jeg startet å jobbbe for Truestory kom det som et lyn fra klar himmel; jeg må prøve opplevelsen Zipline på Holmenkollen. En mulighet for meg å få roet ned fascinasjonen min etter så mange år og endelig å være skihopper for en dag.

Den store dagen – skihopperkarrieren starter nå

Når dagen endelig kom, var det nostalgi, walkmans og pappas TV all over again. Og en god følelse av; nå skjer det, folkens. Jeg var faktisk så giret at jeg vurderte å ha på meg skidress og miniski på selve dagen, bare for å leve meg virkelig i det. Truestory! Det ble så ikke noe av, men skijakken var på.

Jeg kan faktisk si at en stor del av opplevelsen var den lille spenningen man har i kroppen når man kommer opp til Holmenkollen og så hører man noen fjerne skrik fra andre ziplinehoppere. Og over bakken kommer så den majestetiske Holmenkollen til syne. Jeg og min partner-in-crime for dagen tok oss noen minutter til å beundre omgivelsene. Og fikk et første møte med opplevelsen når en hylende person kom nedover ziplinen.

På veg opp til hoppetårnet kommer så også Skimuseet, som jeg selvfølgelig fullstendig glemte i all min begeistring. Og på grunn av min begeistring brukte jeg ikke så lang tid der, dessverre. Fikk dog tatt noen “i farten”-bilder og stemningen var virkelig behagelig. Alt så ekstremt gjennomført ut og man har mye å lære om ski – herunder kommer både historie tilbake til polarekspedisjonene til Nansen og Amundsen.

Etter å ha gått oss litt vill i museet, fant vi endelig “Heisen” som tar oss til hoppetornet. Heisen går såpass sakte at man begynner å tenke om de har gjort det med vilje for å øke spenningen på vei opp. Når man går ut fra heisen får man et fantastisk syn helt ned til bunnen fra baksiden av Holmenkollen og så er man fremme ved startpunktet for å møte sin skjebne. Men først ble vi møtt av noen veldig hyggelige og sosiale ansatte ved Kollensvevet, som var kjempe rolige – det hjalp på begeistringen, som dere kan se under.

Etter å ha fylt ut et lite skjema med blant annet feltet “telefonnummer til pårørende”, ble vi buckled up med sikkerhetssele og hjelm. Og voila, så var vi klare for å ta hoppet. Vi måtte selvfølgelig vente litt på tur, men så fikk vi tid til å ta bilder og ikke minst nyte utsikten som er der oppe – for man kan se langt. Virkelig flott natur omkring.

I tillegg til det fikk vi faktisk oppleve å se en person som tok ziplinen opp-ned. Det er dedikasjon. Og når vi sto der, så oppdaget jeg at min GoPro ikke var ladet opp. Krise. Så jeg bestemte meg for å ta en for Truestory-laget og holde min mobiltelefon hele veien ned ziplinen. Lær av mine feil, folkens, og husk; Lad batteriet til GoProen innen dere tar ut å opplever. For ja, her kan man også feste en GoPro til hjelmen om ønskelig.

Endelig var det vår tur og min partner-in-crime var først ut. Tror det må være det værste å være nervøs for sin venninne som er ennå mer nervøs, men med et smil om munnen og etter en “Tre, to, en – HOPP!” var hun plutselig på vei ned.

Og før jeg kunne si “All By Myself”, så var det min tur og jeg ble ført over til startpunktet – det vil si der skihoppere bruker å sitte før de fyker nedover. Man kan så holde fast på toppen av festet med begge hender for å ikke gå rundt, eller ikke holde fast og la fysikken styre seg selv.

Igjen var det “Tre, to, en – HOPP!”

Og jeg fløy avgårde.

Du kan forestille deg at kvaliteten på videoen jeg tok med mobilen på veg ned, ikke var av det beste slag. Her får du så en video av Kollensvevet selv – Nyt!

Nå skal det sies at jeg måtte fokusere på å ikke miste mobiltelefonen min på veg ned, men til tross for det var dette en virkelig spesiell opplevelse og man føler jo at alt går mot overlevelsesinstinktet når man svever så og si i løse luften. Men man får også en følelse av frihet, fordi man åpner jo opp til noen helt nye inntrykk og følelser. Er det sånn skihoppere føler? For det var helt vilt.Og med vinden som kom imot, så er det fantastisk at skihoppere kan også være så grasiøse. Det tror ikke jeg var.

Men, jeg kom meg i hvert fall ned og til et syn av min venninne i full paparazzi-mode – og et stort smil fra henne. Det var nok den aller beste følelsen; å dele det samme nivået av lykke og adrenalin, men også å dele denne dagen med henne. For selv om det var noen minutter med vind i håret, magesug og adrenalin, var selve opplevelsen med henne noe som kommer til å vare forevig. Så ta med deg noen du er glad i og få en morsom dag med en god kombinasjon av både kultur, historie og adrenalin.

Fakta om Zipline på Holmenkollen

Opplevelsen blir så mulig gjennom en flott vaier – ziplinen – på 361 meter, som er festet fra toppen av Holmenkollen på nøyaktige 107,5 meter. Her har mennesker vært skihoppere opp ned (man kan henge med bena opp og hodet ned), den eldste personen var 92 år og den yngste med sine yndige 2 år. Men, Holmenkollen er ikke kun folkets mulighet for å være skihopper for en dag. Den er også en av Norges største turistattraksjoner, en av verdens mest kjente hoppebakker og har over 100 år med historie å by på. Zipline på Holmenkollen opplevelsen har så også inkludert inngang til skimuseet – en av verdens eldste skimuseum.

De beste ziplinene i Norge

Lesetid: 6 min.

De beste klatreparkene i Norge

Lesetid: 9 min.

Ting å gjøre i Oslo

Lesetid: 5 min.