10 uforglemmelige øyeblikk i norsk skihistorie

I fjor deltok hele 120 000 tilskuere på publikumsfesten i Holmenkollen. Hva er det som gjør denne festivalen så spesiell? Ja, si det. Vi har ski, snø, mariusgensere, norske flagg, stemning og sist, men ikke minst, kongen.

Det blir ikke mer norsk enn dette. Denne festivalen er nok et av de øyeblikkene der vi, med vår vanligvis sjenerte væremåte, i stedet viser patriotisk hyllest.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er dette en så viktig del av kulturen vår? Hva er det med skisporten og vinterleker som får nordmenn til å brøle, til å le eller gråte? Hva er det som driver oss ut i denne lidenskapen?

Bilde/ Bjørn Langsem / Dagbladet.

Det kan begrunnes i én ting. Norsk kulturs essens er egentlig ikke så gammel, og det er noen få ting som står på listen over det som kan defineres som ordentlig «norsk». Å stå på ski og Norges skihistorie er noen av disse, enkelt og greit. Ordtaket «å være født med ski på beina» er ikke tatt ut av løse luften. Det er noe som definerer vår kultur, det er fedrelandsbegeistring på sitt beste.

Som den franske forfatter og politiker Édouard Herriot sa: «La culture, c’est ce qui reste quand on a tout oublié.», som kan oversettes med: «Kulturen er det som gjenstår når alt annet er glemt.», og i vår kultur var det ikke så mye annet enn skisport og skigåing som gjensto til å begynne med. Bildet nedentil viser dette. Denne skien ble funnet lenge før Norge engang var født.

Øvrebøskien, en skitupp aldersbestemt til perioden 1430–1630. Funnet i Øvrebø i Vennesla.

Vi har laget en liste med noen øyeblikk som enten kan sies å være legendariske eller som har vært med på styrke denne kulturen som gjør oss så stolt. Vi mener at det ikke handler om hvem som vinner eller hvem som er best. Men at disse øyeblikkene representerer hvordan skikulturen har formet seg som en stor del av våre verdier og dermed i vår identitet både som nasjon og kulturelt sett.

Denne listen blir nok en ganske så subjektiv tilnærming til emnet, og derfor vil vi gjerne høre fra dere. Legg gjerne igjen en kommentar, og fortell oss hvilke favorittøyeblikk dere har.

❄ Her er våre valgte øyeblikk ❄

1. Da Brå brakk staven

Oddvar Brå ⛷Herrestaffett 📅VM, 1982

Historien bak den symbolske overskriften i norske medier kommer fra VM i 1982 da Oddvar Brå brakk staven sin i herrestafetten. Saken ble verdenskjent og er en av de meste legendariske øyeblikkene i VM-historien. Dette øyeblikket ble til en stor mediesak og spørsmålet: «Hvor var du da Brå brakk staven?» har forblitt risset inn i alles minner siden.

Venstre: Bilde/ Ivar Aaserud fra vg.no Høyre: bilde/ Scanpix

Det handler mindre om at han brakk staven og mer om publikums innspill i saken, alle fikk følelsen av at de var med på noe historisk, og leddet mellom publikum og deltakere ble mer personlig enn før. Helt siden dette har mange brukt denne overskriften i sosiale sammenhenger, noe som styrker identiteten til nordmenn i forhold til skikultur og dermed nasjonalkultur. Stafett er stafett, og alt kan skje!

2. Å hoppe etter Wirkola

👉🏼Hopp til 5:11

Bjørn Wirkola ⛷Normalbakke 📅VM, 1966

Denne setningen har blitt brukt i ulike sammenhenger, men har vist seg å være vanskelig å spore opprinnelsen av. Det vi vet, er at i 1966 vant Bjørn Wirkola gull i et hopprenn foran Dieter Neuendorf fra Øst-Tyskland. Det sies at opprinnelsen av ordtaket ikke er like spennende som bruken av setningen i seg selv. Det kommer fra et intervju med Neuendorf, der han rett og slett sier at det ikke er lett å hoppe etter Wirkola.

Uttrykket blir i dag brukt når noe sies å være vanskelig, det å gjøre noe etter noen som er flinkere enn deg eller har større sjanse til å vinne. Selv om dette øyeblikket ikke nødvendigvis går inn i historien som noe legendarisk, så er uttrykket likevel sydd inn den norske kulturen.

3. De kongelige, og VM i Holmenkollen

Det har lenge vært en tradisjon for kongefamilien å besøke Holmenkollen under festivalen. I 1922 var både kong Haakon og kronprins Olav til stede på tribunen. Og kronprins Olav deltok selv i VM og hoppet 33-meteren 23. februar 1922, og senere hoppet 38-meteren den 26. februar i 1923!

Kronprins Olav ⛷Normalbakke 📅 1922

Kongefamilien har alltid vært sporty. Kong Harald følger med fra sidelinjen år etter år. Hans bestefar, kong Olav, som deltok i skihopp, og kongefamilien har helt siden den tid har kongefamilien hatt et spesielt forhold til denne vinterleken.

Holmenkollbakken er i dag en av de mest ettertraktede turistattraksjonene i Oslo, og det tilbys også aktiviteter når snøen er borte. Hvis man noen gang har lurt på hvordan det er å kjenne på følelsen av å fly over Holmenkollbakken som de profesjonelle skihopperne gjør, er det mulig å oppleve dette med ziplining. 👈🏼

4. En bamseklem fra Kongen

Therese Johaug ⛷30 km, langrenn 📅VM, 2011

Etter at Therese Johaug vant 3-mila i 2011, løp hun opp til kongen og dronningen og fikk verdens største bjørneklem fra Norges royale par. Ett av de søteste øyeblikkene i dette årets VM-historie. Dette øyeblikket sementerer norsk skikultur til det ytterste. Hvor ofte får noen en bamseklem av kongen og dronningen?

5. Jörgen Brinks kollaps i 2003

Jörgen Brink ⛷Staffett 📅 VM, 2003

I Val di Fiemme i 2003 lå svenske Brink foran norske Thomas Alsgaard og tyske Axel Teichmann i VM-stafetten. Brink lå langt foran med et stort forsprang, og Sverige hadde sjansen til å vinne sitt første stafettgull på 14 år. De siste to kilometerne suste Alsgaard og Teichmann rett forbi Brink, noe som fikk det til å se ut som at han neste stod helt stille i forhold til farten til den andre. Kun 16 sekunder senere kommer Brink i mål.

Brink ble slaktet av svenske og norske medier. Norge vant gull det året med Alsgaard på sisteetappen, men mange mener at dette var på grunn av Brinks kollaps. Selv om dette øyeblikket ikke blir sett på som noe positivt, ligger den på vår liste som et av de mest legendariske øyeblikkene i VM-historien. En seier for Norge, men dessverre en skuffelse for Sverige.

6. Iversens fall i 2017

Emil Iveren ⛷Sprint 📅 VM, 2017

Selv om Brink ble slaktet for sin kollaps i 2003, så er det ikke bare svenskene som opplever glipptak i langrennsløypene i ny og ne. Dette skjedde nemlig med Iversen i 2017 da han ledet i lagsprinten i Lahti i 2017. Noen sekunder unna mållinjen falt Iversen plutselig bakover og landet på den finske deltakeren Iivo Niskanen, og Iversen endte opp på 4. plass.

7. OL i 2018 – Gull for Norge

I OL i 2018 kapret Norge det høyeste antallet gull-, sølv- og bronsemedaljer. Totalt tok Norge 14 gull-, 14 sølv- og 11 bronsemedaljer og satte ny rekord for i antall medaljer vunnet i OL-historien. Sør-Koreas president Moon Jae-in roste Norge for sin innsats i lekene og nevnte at Norge var en inspirasjon for Sør-Korea når det gjelder gjennomføringen av et vinter-OL.

Bilde – Tore Meek / NTB scanpix

Marit Bjørgen ⛷langrenn (div.) 📅OL, 2018

I tillegg tok Marit Bjørgen med seg 5 medaljer under dette årets OL, noe som økte hennes OL-medaljesamling på 15 medaljer totalt gjennom hennes karriere. Dette rangerer henne som den utøveren med flest medaljer (mann eller kvinne) noensinne i vinter-OLs historie. Et legendarisk øyeblikk som for Bjørgen nok er et av de største og storslagne minnene hennes fra en lang karriere. Hun la opp samme året.

8. Håret til Hans Petter

Hans Petter Buraas ⛷Skihopp 📅OL, 1998

Det er godt kjent at fotballspillere som David Beckham, Abel Xavier, eller Carlos Valderrama har eksperimentert med dramatiske hårsveiser. Nå begynner denne trenden å sige inn i ski-verdenen også. Hans Petter Buraas vant OL-gull i Nagano i slalåm i 1998, noe som nesten ingen hadde husket hvis det ikke var for den knallrøde fargen på håret hans. Det er ikke vanlig i OL at slike dramatiske, personlige uttrykk som hårfargen til «Burre» overskygger at han faktisk vant gull det året!

9. Petter Northugs kontroversielle utsagn

Ja, hvor skal vi begynne? Petter Northug var en av Norges beste skiløpere og hadde mange vinnermedaljer og -titler å skryte av. Én ting han kanskje ikke var så flink til, var å velge de riktige ordene å bruke når han pratet. Northug var kjent for å si det han tenkte, selv om det kunne virke litt overfladisk for folk flest. Sitatene hans går inn i historien som noen av de mest uforglemmelige utsagnene. Her er en liste over noe av det han har sagt:

Om konkurrentene i junior-NM i 2004:

«Om jeg er uslåelig? Jeg må i hvert fall ha en dårlig dag dersom noen skal slå meg.»

Om konkurrentene etter at han sikret gull i VM i Sapporo i 2007:

«Dæm har itj sjans! Det e’ så lett! Barneskirenn!»

I Liberec-VM om konkurrentene som lå lenger bak:

«Kor va dæm hen? Kor va dæm hen?»

Et uforglemmelig øyeblikk i VM-historien er også når Northug gikk sidelengs over mållinjen i Oslo-VM i 2011. Kommentatoren kalte Northug en «Gris», noe som Northug senere svarte på:

«Jeg har snakket med kona hans, og han er visst en gris han også.»

I sammenligning med Brink etter at Northug ble diskvalifisert på Beitostølen:

«Bare det at jeg klarte å mobilisere på den siste utforkjøringen ned mot mål. Det klarte ikke Brink»

10. Bjørn Dæhlie venter på Philip Boit

Bjørn Dæhlie Philip Boit ⛷10 km, langrenn 📅OL, 1998

Bjørn Dæhlie har hatt flere legendariske øyeblikk som går inn i norsk skihistorie. En av øyeblikkene som forblir uforglemmelig er da han vant gull på femmila under OL i Nagano i 1998. Lenge etter han gikk over mål ventet Dæhlie tålmodig på den kenyanske langrennsløperen, Philip Boit, ved mållinjen og gratulerte Boit, som representerte Kenya for første gang i OL-historien. Dette øyeblikket symboliserte god sportsånd fra Dæhlie sin side og hvor viktig det er for sporten generelt at deltakerne støtter hverandre!

Ut av utallige øyeblikk i norsk og internasjonal skihistorie, er det trygt å si at dette kun er en snev brøkdel av flere legendariske øyeblikk. Poenget er at ski- og vinterleker er noe som ligger dypt inne i vår nasjonale identitet og -kultur, noe som vi alltid kommer tilbake til.

Joda, vi kan le av knall og fall av profesjonelle skiutøvere eller sitater fra deltakere tatt ut av kontekst, men innerst inne er det mange avoss som kan kjenne oss igjen i venezuelanske Adrian Solanos forsøk på skigåing…